NBBO-bladet 2-2021

70 NBBO Nedre Buskerud Boligbyggelag I forrige nummer av NBBO-bladet satte vi søkelyset på boligbyg- gelagets tilblivelse, boligforholdene rett etter 2. verdenskrig, og de første byggeprosjektene. Boligproblemet i Drammen dreide seg ikke bare om boligmangel regnet i antall. Det handlet også om elendige boliger som ikke var tilpasset unge familiers plass- behov eller tidens krav til standard. Datidens klasseskiller i bo- standard var grelle. I praksis betød dette at nybygging ikke var ensbetydende med netto flere boliger, men i stor grad en ren erstatning for gamle boliger som ble sanert bort, i takt med at nye boliger ble innviet. De mange og store prosjektene i 1960-årene plasserte DBBL blant landets største boligbyggelag. I løpet av dette tiåret kunne laget ferdigstille nesten 2000 boenheter, og antall borettslag som skulle administreres kom opp i over 50. Drammen var opprinnelig en arealfattig kommune. Både industri og annen virksomhet hadde lagt stort beslag på flere sentrumsnære områder. Mangel på byggeklare boligtomter ble ganske snart til vesentlig hinder for en rask boligutbygging i etterkrigstiden. To viktige begivenheter åpnet dørene for helt nye muligheter; Drammen kommune ekspanderte geografisk ved å overta både Åssiden og Skoger. STORSTILT UTBYGGING PÅ ÅSSIDEN Hele Åssiden var opprinnelig et bygdesogn i Lier kommune. For 70 år siden, den 1. juli 1951, ble bygdesamfunnet innlemmet i Drammen. Kort tid etter overtakelsen kjøpte kommunen 550 mål med privateid utmark og ubebygde landområder for å sikre boligarealer. Det tok ikke lange tiden før DBBL rykket inn i den nye bydelen. De første prosjektene på Åssiden ble ferdigstilt på Mørkjordet (ulike veinavn) i årene 1954-55 med 52 leiligheter. Deretter kom borettslagene Åkerveien, Vårveien og Elias Kræmmers vei i 1957-59 med totalt 152 leiligheter. Disse spredte prosjektene var bare opptakten til den sentrale utbyggerrollen som laget kom til å spille i bydelen. I perioden 1961-1977 ble Åssiden nærmest totalforvandlet. En massiv blokkbebyggelse spratt opp på vest- siden av bydelen, primært langs Betzy Kjelsbergs vei. Med svære prosjekter som Lijordet, Wamjordet, Østre Kiøsterud og Åshøgda ble sletteområdene fylt opp med boligblokker. I de bratte liene opp mot Drammensmarka kom en tilsvarende utvikling. Langs nybygde veier som Kristian brenners vei, Kastanjeveien og Knut Bjørhuus vei ble det realisert en rekke store boligprosjekter. Tekst: Reidar Heieren Fra høyblokker til småhus Boligprosjektene i DBBLs første epoke var småtterier sammenliknet med de som skulle komme. I den følgende del av historien skal vi til høyblokkenes storhetstid, etableringen av nye bydeler – og til slutt tilbake til bykjernen.