NBBO-bladet 2-2021

74 NBBO Nedre Buskerud Boligbyggelag På grunn av stor etterspørsel og man- gel på byggeklare tomter i Drammen kommune gikk DBBL inn for å sette i gang prosjekter i flere nabokommuner. Det første borettslaget i Svelvik, kalt for Revefaret, ble innviet i 1986. Deretter fulgte åtte andre Svelvik-prosjekter fram til 1995. I Sande ble det etablert to bo- rettslag i samme tidsrom, på linje med at det ble innviet to borettslag i Røyken i 1990/91. KONNERUD BLE EN NY BYDEL Med Svingen borettslag på Åssiden (1972/73), innledet boligbyggelaget en ny epoke der det ble oppført rekkehus, andre typer småhus, og dels også frittstående eneboliger. Det første store prosjektet ble Brøttet på Åssiden (1975/76) med 121 boenheter i rekkehus. Flere prosjekter fulgte etter i samme bydel. Konnerud og Solum pekte seg tidlig ut som de fremtidige utbyggingsområdene uten blokkbebyggelse. I 1977 vedtok by- styret en samlet plan for Konnerud nord og syd. I løpet av ti år skulle befolkningen i skoggrenda øke fra 4 000 til 12 000. DBBL gikk offensivt ut. Tolerud, Prøyser- ud og Skjelsbekkskogen ble bygd ut sam- tidig og sto ferdig i 1980/81. Totalt 366 boliger i 164 hus. I løpet av de neste 11 årene bygde DBBL 334 boliger for i alt sju borettslag. Alt sammen var småhus. Det mest spesielle var kanskje Svensedam- men, der det ble satset på 69 frittstående eneboliger. Ved første utlysning meldte det seg 170 søkere. DBBL-medlemmer som bodde i blokkleiligheter brukte sin ansiennitet for å sikre seg småhus, even- tuelt overførte sin lange ansiennitet til egne barn. Dette til stor frustrasjon for familier som hadde stått i kø ganske lenge, og som begynte å gruble på om det i det hele tatt var noe vits i å være medlem i DBBL. Det ble lagt vekt på at Konnerud ikke skulle bli hengende etter med infra- struktur, skoletilbud etc. slik situasjonen hadde vært på Fjell over flere år. Samtidig med utbyggingen på Konnerud ble det etablert borettslag på Åskollen og i Nordbylia. Når det gjelder sistnevnte ble det bygd hele 125 eneboliger, noe som ville ha vært helt utenkelig 10-15 år tidligere. TILBAKE TIL BYEN OG ELVEN Parallelt med den omfattende husbyg- gingen på Konnerud, ble blikket på nytt rettet mot kjernen av Drammen by. De to inntil da siste byprosjektene var fullført i Tordenskioldsgate tilbake til begynnelsen av 1960-årene. Det startet med rekkehus på Danvik i 1979/80, i alt 37 boliger. I løpet av de neste seks årene ble det realisert ytterlig- ere ti prosjekter på begge sider av elven, de fleste av dem var ganske små. En milepæl ble markert i 1987, med Sentrum bo- rettslag i Hauges gate, midt på Bragernes. En helt ny boligblokk med 34 leiligheter, det første større blokkprosjektet nær Bragernes torg siden Sørbyløkka i 1947. Året etter sto en ny milepæl klar til inn- vielse. Elvebredden borettslag langs el- ven på Gulskogen ble tatt imot med stor begeistring; sju småhus med 25 boliger. På mange måter var dette innledningen til all boligbygging som ble påbegynt langs elven i tiden som fulgte, ikke minst etter årtusenskiftet. Et liknende prosjekt i nærheten, Elvemoen borettslag, ble full- ført i 1995. Som nevnt, de fleste bypros- jektene var relativt små. Det som skulle endre på størrelsen var oppførelsen av to lavblokker i 1991/92 langs elven på Åssid- en, nærmere bestemt borettslagene Søl- fast og Berskog. Med 192 leiligheter var dette det største blokkprosjektet som var reist i DBBL-regi siden Myre borettslag i 1977. Tomtemangel i områdene nær byens sentrum var årsaken til at DBBL måte søke seg ut. Enten det gjaldt vestsiden av Åssiden, Fjell, Konnerud eller nabokommunene. I 1980-årene vendte boligbyggelaget tilbake til byen og elvebreddene. Ut av byen og tilbake igjen Sentrum borettslag (1987) i Hauges 19 på Bragernes. Foto: Sellæg arkiv.